Orville Gibson begynte å bygge mandoliner i Kalamazoo, Michigan på 1890-tallet. Det som startet som en enmanns verkstedvirksomhet, ble grunnlagt som Gibson Mandolin-Guitar Mfg. Co. i 1902 – ironisk nok uten at Orville selv fikk noen reell makt i selskapet.
Orville var en eksentriker. Han hadde ingen formell utdanning innen instrumentbygging, men eksperimenterte med å skjære topp og bunn av gitarer ut av ett stykke tre, inspirert av fiolinkonstruksjon. Denne idéen – den buede, utskårne toppen – ble selve fundamentet for Gibson-sounden.
Etter Orvilles død i 1918 tok ingeniøren Lloyd Loar over innovasjonsarbeidet. Han utviklet den legendariske L-5 mandolinen og f-hull-gitarene som definerte jazzen. Men Loar var forut for sin tid – han eksperimenterte med elektrisk forsterkning allerede på 1920-tallet, noe Gibson-ledelsen avviste som useriøst.
Det var først på 1930-tallet at Gibson begynte å ta elektriske gitarer på alvor, og resten er musikkhistorie.
Se Gibsons nåværende modeller på gibson.com
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube
Om forfatteren
Remi André Lurud er eiendomsaktør og daglig leder i Oslo Takst AS. Han er sertifisert takstmann og medlem av Norsk Takst og NITO, med over 25 års erfaring fra eiendomsbransjen. Han driver også Markveien Eiendom AS. Les mer om Remi André Lurud.
Remi André Lurud · Om forfatteren
Les mer: Oslo Takst AS · Markveien Eiendom AS · LinkedIn