Det er en utbredt tro at vintage-gitarer låter bedre enn nye. En 1959 Les Paul til 3 millioner kroner må jo låte bedre enn en ny til 30.000? Sannheten er mer komplisert.
Forskning på Stradivarius-fioliner har vist at profesjonelle musikere i blindtester ikke kan skille en Strad fra et moderne instrument. Gjelder det samme for gitarer?
Det finnes reelle fysiske endringer i gammelt tre. Over tid krystalliserer harpiksen i treet, cellulosefibrene stivner, og fuktigheten reduseres. Dette kan gi en mer resonant tone. Men effekten er gradvis og subtil.
Det som virkelig gjør vintage-gitarer annerledes er at de ble bygget med andre materialer. Brasiliansk rosentre, gammelskog mahogni, og nitrocellulose-lakk som er tynnere og mer resonant enn moderne polyester-finish.
Funfact: Gibson gjennomførte blindtester der profesjonelle gitarister ikke konsistent kunne skille en ny Custom Shop Les Paul fra en original 1959-modell. Likevel fortsetter prisene å stige.
Konklusjonen? Vintage-gitarer er fantastiske instrumenter. Men myten om at de er uovertruffet handler like mye om psykologi og nostalgi som om akustikk.
— Remi André Lurud
Følg meg på X/Twitter |
Se mer på YouTube
Om forfatteren
Remi André Lurud er eiendomsaktør og daglig leder i Oslo Takst AS. Han er sertifisert takstmann og medlem av Norsk Takst og NITO, med over 25 års erfaring fra eiendomsbransjen. Han driver også Markveien Eiendom AS. Les mer om Remi André Lurud.
Remi André Lurud · Om forfatteren
Les mer: Oslo Takst AS · Markveien Eiendom AS · LinkedIn